Tore Stensvold

Jon Fredrik Baksaas er i mine øyne ingen god leder. Det er han tydelig vis ikke i egne øyne heller.

For å lede må han nemlig lokkes med skyhøy lønn, en feit opsjonsavtale og sikkert gjerne masse bonus også.

Hva så styret etter da Baksass ble ansatt? Hva spurte de ham om? Hvorfor ansatte de en person som ikke kunne lede et milliardkonsern i utgansgpunktet? Var de ikke klar over at denne mannen kun vil lede godt dersom hans egen lommebok blir usannsynlig feit?

Det hadde ikke vært mange ledere i landet om alle skulle hatt slike krav for å gjøre en god jobb.

Opsjonsavtalen til Baksaas ble feit, men det skal i rettferdighetens navn sies at ingen visste da den ble gitt hvor feit den ville bli. Ett er sikket: En som sier ja takk til opsjoner, gjør ikke det av veldedighet, men av grådighet. Han sier egentlig bare "ja takk" til å motta en lottokupong en gang i framtida. Går den ut uten gevinst, slipper du å kjøpe den. Går kupongen ut med toppgevinst, så får de kjøpe kupongen til pålydende. Altså: Garantert gevinst!

Opsjoner er knyttet til aksjenes verdistigning. I teorien er det klinkende klart: Er du god leder, vil aksjeverdien øke og du skal få din del av selskapet verdstigning.

Men det er et par haker her: 1: Aksjeverdien er ikke alene knyttet til en manns arbeid (sjelden en kvinne). 2. Uten alle de ansattes arbeid og - ikke minst - arbeidsmoral, ville ikke sjefen klart en dritt (unnskyld uttrykket). Med unntak av et par andre toppledere, er det ikke flere som får nyte godt av en opsjonsavtale - lotto med garantert gevinst. Likevel står ansatte på fra tidlig til seint, og ikke er det sikkert de skriver så mange timer overtid eller avspaserer så mye de har krav på heller.

Hvordan kan Baksaas stå med rett rygg og si at han fortjener hver eneste opsjonskrone og at han ville gjort en dårligere jobb hvis han ikke hadde slike incentiver? Hvordan bør dette virke inn på de ansatte i Telenor? Jo, løp opp til sjefens kontor og si at du trenger noen incentiver du også, ellers gidder du ikke å sørg for at kundene kan ringe og flås. Og hva skjer med aksjekursen da?

Erklæring fra Jon fredrik Baksaas:

"Det er min erfaring at de verdiene vi står for og de verdiene vi skaper er nært forbundet. For å sikre langsiktig verdiskapning er Telenors virksomhet basert på ansvarlighet og god forretningspraksis i alle ledd."

Ydmykhet er et fremmedord for Baksaas, tydeligvis. Det demonstreres så ufattelig godt nå i disse Nobel-tider.

En avtale fra 1996 med Grameen Phone blir blankt avvist - ja endog ble det nektet for dens eksistens. Det var inntil noen gravde i Norads arkiver og fant fram en kopi. Da var det ingen i Telenor som la seg langflat, som det heter på journalistspråk. Neida, opsjonsmillionæren Baksaas mener at avtalen ikke var ment slik den var ment. Hvis Telenor skal øke aksjeverdien og opsjonene bli mer verdt, så kan man ikke vise samfunnsansvar og stå ved tidligere gode intensjoner. Avtalen ble nemlig skrevet i en tid da ingen trodde at Grameen Phone skulle bli mye verdt. Det var et anstrøk av sosialdemokratisk bistand. En flott gave - det koster ingen ting å love noe en gang langt fram i tid!

Nå da Grameen Phone har fått en haug av gode kunder og selskapet faktisk begynner å bli anstendig stor og framgangsrik, ser selvsagt Telenor det som hensiktsmessig å fortsette å være en stor aksjonær og skumme tellerskrittpenger fra fattige i Bangladesh.

Hadde enda Telenor-sjef Baksaas vist litt ydmykhet og storsinn.

Jeg tror ikke aksjekursen ville duppet veldig langt ned - og ikke for veldig lang tid - om Baksaas hadde kommet fredsprisvinnet Muhammad Yunus og de fattige kvinnene bak Grameen Phone i møte og levd opp til intensjonsavtalen fra 1996.

Juridisk kan Baksaas og Telenor kanskje ha sitt på det tørre, men moralsk har nordmennene det ikke. Tenk så flott for de ansatte i Telenor om de kunne vise til at deres toppsjefer viser storsinn og godhet. Telenor hadde fått et lite hopp opp på omdømmelista og de ansatte ville kanskje gått på jobb med enda mer lyst og iver.

Hadde bare Baksaas vært litt ydmyk og sagt: Opsjonspakken fikk jeg i en tid da det så mørkt ut for Telenor og ingen trodde den skulle bli verdt mange millioner kroner. Men, uten alle dere ansattes innsats samt et aksjemarked og god fart oppover for alle i Norge, ville ikke opsjonen blitt verdt så mye. Jeg vil at dere skal få del i denne oppgangen. Det er ikke jeg alene som har fortjent dette. Opsjonsgevinsten skal alle få del i. Jeg betaler det meste av gevinsten inn på Telenor-ansattes velferdsfond! Men litt beholder jeg for meg selv.

I det lange løp hadde det antakelig lønt seg - både for Telenor og Baksaas. Nå framstår Baksaas som en grådig og hardhjertet leder med høye tanker om seg selv og sin fortreffelighet. I styret møter han noen likesinnede. De har også opsjoner - men det er i andre delvis statseide butikker. Og i Bangladesh fortsetter de å ringe. Og de gjør vi i Norge også. Men kanskje ikke så mange vil bruke Telenor mer?