Tore Stensvold

 Nå skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Jeg skal bli klimakjeltring - og jeg skal ha verdens beste samvittighet.

Det vil si: Jeg skal få alle andre til å få god samvittighet. Jeg skal selge klimakvoter. 




Jeg har poser fulle av frø. Nå skal jeg selge dem . Jeg selger dem som KLIMAKVOTER - også kalt God samvittighet til hvermannsen" - men først må jeg jo så dem. 

Jeg kaster meg på bløffebølgen.

Alle har dårlig samvittighet i dag. Enten du skal avlegge en visitt hos svigermor på Kløfta - (reise med bil), kusine i Tromsø (fly - uff og uff!) eller Karen (elskerinnen i nabokommunen - dvs. bil) eller kona (bil fra elskerinnen og hjem), så får du nemlig dårlig klimasamvittighet. 

De etiske og moralske kvaler bryr jeg meg filla om nå. Her er det kun  snakk om rått å utnytte  alles  dårlige samvittighet overfor Ban Ki Moon, FNs klimapanel, Norske myndigheter og andre myndigheter, så som ektefeller.  

 Grav i lommeboka, logg inn på diverse nettsider og betal deg til god samvittighet, du kjøper nemlig KLIMAKVOTER, må vite!   Som regjeringen nå har budsjettert med.

Inntil i dag har jeg lurt på hvor jeg skal kvitte meg med mine lapper og dårlige samvittigheter. Nå har jeg skjønt det: Jeg oppretter mitt eget lille fond.  Jeg meier ned konas flotte  bærbusker og de epletrærne som bringer enorme mengder epler som ingen andre enn omstreifende elger eller andre ville dyr nyter. Jeg  spar litt og sår 100 frø - og selger dem som Klimakvoter. 

Ingen vet om jeg har hogget ned 1000 trær og busker for å gå plass til 100 frø. Men jeg kan selge dem - de 100.

Du får god samvittighet - du stoler på meg, ikke sant? Jeg er jo registrert som KLIMAGRØNN SAMVITTIGHET dått kåmm. Du betaler - og jeg blir rik!

Men blir naturen noe bedre? Har det noe å si for klimaet - globalt?  

Nei! 

Se opp!

Store bedrifter kjøper klimakvoter for å komepsenere sine utslipp. 



Det er fullt av lurendreiere der ute!  Sjekk for all del at de som selger klimakvoter har FN-godkjente kvoter til salgs.  

Om jeg selger deg en kvote og lover å plante nok av trær som kan spise opp dine utslipp av CO2 fra din nye Volvo SUV, betyr det null og niks i den store klimasammenhengen. Skal det ha betydning, må det inngå  i det nå sakte , men sikkert etablerte klimakvotesystemet  som følger Kyoto. FN har ikke godkjent Tore Stensvold som selger av klimakvoter.

Vær obs - ikke la en dårlige samvittigheten din lure deg i lomma på uærlige aktører -  som sikkert kjører  SUV og ikke bidrar med en dritt ellers i samfunnet - kanskje med unntak av å stole på og stemme Frp - av hensyn til miljøet! 

 

Norske ingeniører og teknologer har i årevis skrytt av landets flotte veier i trange daler, bratte fjellsider og mange og lange tunneler.

Nå er det på tide å flerre av smilet og glemme selvgodheten til vi har fortjent det.

Skandalene i vestfold er bare et symptom. Det står dårlig til.

Det er på tide å forlange kraftig veirydding.



Dette må gjøres:
- Sikre tunneler etter føre-var-prinsippet UNDER bygging
-Finansiere veiprosjekter fullt ut - ikke budsjettår for budsjettår
- Bygge veiene for å takle minst 20% kraftigere trafikkøkning enn beregningene viser (for de sprekker jo alltid likevel)
- Tørre å tenke stort
- Begynne å tenke på brukerne - både privatbilister og næringslivet
- Bygg ut T-bane og busstilbud
- Slutte å bruke skrivebordsteoretikere som allvitere - de som er ute i terrenget er nærmere de korrekte svarene
- Tenk helhet: La ett statlig vesen ta seg av samlede transportløsninger. Ikke la kommuner og fylker kranngle i det uendelige og blokkere utbygginger (ref. Kolsås-bane og automatbane i Bærum
- Fjerne alle økonomer som prosjektledere: Gode veier og tryggtrafikk kan ikke måles etter bedriftsøkonomiske prinsipper

Hva har jeg glemt?

Kommenter og fyll ut!

   Glem klimaproblemet og kom deg ut på ski!


Her på Østlandet er vi endelig velsignet med snø - og kulde. Altså er det ikke noe klimaproblem mer.

Debatten som har rast kan nå roes ned og dø stille ut - vi har ikke tid til bekymring og uro. Vi må på ski! Og det betyr at den globale frykt ikke lenger er begrunnet.   

Hadde det vært så vel! 

Ta for all del skiene på, i hvert fall alle vi som bor i strøk av landet der det endelig har falt etterlengtet pudder i marker og bakker.  

Mens vi koser oss ute og nyter snø og kulde, kan vi reflektere litt over hva vi kan og bør gjøre.  Norges bidrag til klimaproblemet er lite - jeg har hørt promille.  Det må ikke være en unnskyldning for ikke å gjøre noe, for ikke å engasjere seg. I
 
hverdagen bør vi tenke gjennom våre valg og handlinger så de er mest mulig bærekraftige og minst mulig forurensende, både lokalt og globalt.  Norsk industri og næringsliv har mye av kompetansen som skal til for å bidra med nødvendig miljøteknologi. 

Miljøteknologi i alle varianter, fra solceller til vannkraft og renseteknologi for gass- og varmekraftverk, bør være satsingsområder. I motsetning til mange som hyler og bære seg over at staten skal blande seg inn, mener jeg at det offentlige må gå inn og bidra med penger fra fond og annet for å drive fram utviklingen.

Det gjelder at Teknologi-Norge ikke sitter stille og bare venter på offentlige penger, men legger sin kunnskap og ære i å gjøre Norge til et foregangsland på miljø. 

Ja, det er en dråpe i CO2-havet om Norge renser gasskraftverket på Kårstø og Mongstad, men det er viktigere at det er "måneteknologien" som kan få resten av verdens forurensende kraftverk til å bli mye renere.  

 

 

 

Jon Fredrik Baksaas er i mine øyne ingen god leder. Det er han tydelig vis ikke i egne øyne heller.

 

For å lede må han nemlig lokkes med skyhøy lønn, en feit opsjonsavtale og sikkert gjerne masse bonus også.

 

Hva så styret etter da Baksass ble ansatt? Hva spurte de ham om? Hvorfor ansatte de en person som ikke kunne lede et milliardkonsern i utgansgpunktet? Var de ikke klar over at denne mannen kun vil lede godt dersom hans egen lommebok blir usannsynlig feit?

 

Det hadde  ikke vært mange ledere i landet om alle skulle hatt slike krav for å gjøre en god jobb.

 

Opsjonsavtalen til Baksaas ble feit, men det skal i rettferdighetens navn sies at ingen visste da den ble gitt hvor feit den ville bli. Ett er sikket: En som sier ja takk til opsjoner, gjør ikke det av veldedighet, men av grådighet. Han sier egentlig bare ”ja takk” til å motta en lottokupong en gang i framtida. Går den ut uten gevinst, slipper du å kjøpe den. Går kupongen ut med toppgevinst, så får de kjøpe kupongen til pålydende. Altså: Garantert gevinst!

 

Opsjoner er knyttet til aksjenes verdistigning. I teorien er det klinkende klart: Er du god leder, vil aksjeverdien øke og du skal få din del av selskapet verdstigning.

 

Men det er et par haker her: 1: Aksjeverdien er ikke alene knyttet til en manns arbeid (sjelden en kvinne). 2. Uten alle de ansattes arbeid og - ikke minst - arbeidsmoral, ville ikke sjefen klart en dritt (unnskyld uttrykket). Med unntak av et par andre toppledere, er det ikke flere som får nyte godt av en opsjonsavtale - lotto med garantert gevinst. Likevel står ansatte på fra tidlig til seint, og ikke er det sikkert de skriver så mange timer overtid eller avspaserer så mye de har krav på heller.

  

Hvordan kan Baksaas stå med rett rygg og si at han fortjener hver eneste opsjonskrone og at han ville gjort en dårligere jobb hvis han ikke hadde slike incentiver? Hvordan bør dette virke inn på de ansatte i Telenor? Jo, løp opp til sjefens kontor og si at du trenger noen incentiver du også, ellers gidder du ikke å sørg for at kundene kan ringe og flås. Og hva skjer med aksjekursen da?

 

Erklæring fra Jon fredrik  Baksaas:

 

"Det er min erfaring at de verdiene vi står for og de verdiene vi skaper er nært forbundet. For å sikre langsiktig verdiskapning er Telenors virksomhet basert på ansvarlighet og god forretningspraksis i alle ledd."

 

Ydmykhet er et fremmedord for Baksaas, tydeligvis. Det demonstreres så ufattelig godt nå i disse Nobel-tider.

 

En avtale fra 1996 med Grameen Phone blir blankt avvist - ja endog ble det nektet for dens eksistens. Det var inntil noen gravde i Norads arkiver og fant fram en kopi. Da var det ingen i Telenor som la seg langflat, som det heter på journalistspråk. Neida, opsjonsmillionæren Baksaas mener at avtalen ikke var ment slik den  var ment. Hvis Telenor skal øke aksjeverdien og opsjonene bli mer verdt, så kan man ikke vise samfunnsansvar og stå ved tidligere gode intensjoner. Avtalen ble nemlig skrevet i en tid da ingen trodde at Grameen Phone skulle bli mye verdt. Det var et anstrøk av sosialdemokratisk bistand. En flott gave - det koster ingen ting å love noe en gang langt fram i tid!  
 

Nå da Grameen Phone har fått en haug av gode kunder og selskapet faktisk begynner å bli anstendig stor og framgangsrik, ser selvsagt Telenor det som hensiktsmessig å fortsette å være en stor aksjonær og skumme tellerskrittpenger fra fattige i Bangladesh.

 

Hadde enda Telenor-sjef Baksaas vist litt ydmykhet og storsinn.

 

Jeg tror ikke aksjekursen ville duppet veldig langt ned - og ikke for veldig lang tid - om Baksaas hadde kommet fredsprisvinnet  Muhammad Yunus og de fattige kvinnene bak Grameen Phone i møte og levd opp til intensjonsavtalen fra 1996.

 

Juridisk kan Baksaas og Telenor kanskje ha sitt på det tørre, men moralsk har nordmennene det ikke. Tenk så flott for de ansatte i Telenor om de kunne vise til at deres toppsjefer viser storsinn og godhet. Telenor hadde fått et lite hopp opp på omdømmelista og de ansatte ville kanskje gått på jobb med enda mer  lyst og iver.

  

Hadde bare Baksaas vært litt ydmyk og sagt: Opsjonspakken fikk jeg i en tid da det så mørkt ut for Telenor og ingen trodde den skulle bli verdt mange millioner kroner. Men, uten alle dere ansattes innsats samt et aksjemarked og god fart oppover for alle i Norge, ville ikke opsjonen blitt verdt så mye. Jeg vil at dere skal få del i denne oppgangen. Det er ikke jeg alene som har fortjent dette. Opsjonsgevinsten skal alle få del i. Jeg betaler det meste av gevinsten inn på Telenor-ansattes velferdsfond! Men litt beholder jeg for meg selv.

 

I det lange løp hadde det antakelig lønt seg - både for Telenor og Baksaas. Nå framstår Baksaas som en grådig og hardhjertet leder med høye tanker om seg selv og sin fortreffelighet. I styret møter han noen likesinnede. De har også opsjoner – men det er i andre delvis statseide butikker. Og i Bangladesh fortsetter de å ringe. Og de gjør vi i Norge også. Men kanskje ikke så mange vil bruke Telenor mer?

   

 

 

Hva er det  med nordmenn og skinnegående materiell?

Vi både elsker og hater alt som går på skinner. I det daglige ønsker vi at det meste skal gå på skinner – i overført betydning.

Når vi virkelig skal få noe stort, tungt og med stålhjul til å rulle på skinner – eller har planer om det, så går det straks skeis.

Noen eksempler fra moderne tid:

 

-  Hvor blir det av Ringeriksbanen?  Banen skal korte ned reisetiden mellom Bergen og Oslo med minst 30 minutter.

-  Haukeli høyhastighetsbane – Stavanger – Oslo på tre timer.
-         Tyske tog som ikke funger i norsk klima
-         Italienske tog som ikke tåler snø og kulde
-         Canadiske tog  - hav  tåler de? 
-         Nye T-banevogner i Oslo på 80-tallet til Holmenkollen: Store problemer
-         Leddtrikker til Oslo – skandale på skandale
-         Automatbane fra Lysaker til Fornebu – kommer den noen gang opp på skinner?
-         Nye T-banevogner fra Siemens til Oslo sporveier – kun ett vognsett i trafikk
-         Elektronisk billettsystem i Oslo – forsinka noen år

 

Er det noe jeg har glemt?

 

Ja, selvsagt: Dobbeltspor som er mange år forsinka.

 Hva mer? (Bortsett fra at det er stadig forsinkelser, innstilte avganger og fulle vogner på T-banen i Oslo.)

Kristin Halvorsen har gjort skremslene til skamme: Første statsbudsjett utarbeide og framlagt av en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti bærer ikke bud om nasjonens økonomiske dommedag og undregang. Ikke en gang ”de rike” skuer inn i et bunnløst sluk og bestiller enveisbillett til Kypros.



 I min 21-år lenge journalistkarriere kan jeg ikke huske noen gang tidligere å ha mottatt og lest så mange positive kommentarer til statsbudsjettet som i år. Hvem skulle tro det?

Selv NHO-foreningen Norsk Industri er over seg av begeistring. Selv børsnoterte storbedrifter som Veidekke sender pressemelding og skryter av budsjettet. Det ble aldri Per Kristian Foss til del! Noen lar seg inspirere til å dikte en hyllest.

De få surmagede, kritiske motinnlegge har i stor grad dreid seg om ”peanuts” i det store og hele. At det alltid er to-tre eller ti  – unnskyld uttrykket – marginal grupper -  som ikke er fornøyde før de tilgodesees med det 10-dobbelte, så er det helt normalt.  

Det unormale med regjeringens budsjettforslag 6. oktober 2006 er at alle toneangivende samfunnsaktører i det store og hele er fornøyde! At Universiteter og høyskoler skriker seg hese over at deres budsjetter er kuttet med noen promille eller en prosent eller så, bør ikke være en festbrems for Kristin Halvorsen og regjeringen.  

To prosent mer til et universitet er ikke ensbetydende med ett prosentpoeng mer forskning og ett prosentpoeng flere studenter. Tvert om kan det bli mer og bedre forskning og utdannelse av noen færre kroner. Graden av nytenkning og innovasjon følger ikke nødvendigvis  en lineær bane, det er andre elementer som antakelig fungerer bedre. 

 Når alle ovasjoner er lagt til side og vi ser nærmere på budsjettet, tviler vi imidlertid på at Stoltenberg-regjeringen og Kristin Halvorsen ville fått like mye jubel og heiarop for et budsjett utarbeidet i for eksempel 2003.

Er det noen som husker forsiden på det en gang ærverdige bladet Økonomisk Rapport? En svart forside med et enslig lys og teksten. ”Kan sistemann som forlater Norge slukke lyset?” 

I 2006 reddes 2007-budsjettet av minst tre forhold: Økonomien går så den suser, oljeprisene er uvanlig høye og dermed Norges inntekter samt at avkastningen fra oljefondet – selv om regjeringen holder seg innefor handlingsregelen, øker.  

Kristin Halvorsen ha altså noe ekstra milliarder til å finansiere løftene i Soria Moria-erklæringen samt å la være å kutte ned på populære områder.

Budsjettet har med andre ord litt for barneforeldre, middelklassen og miljøbevisste – uten å strangulere noen grupper.  

Godt gjort, men godt hjulpet av omstendighetene.

La oss for Kristin Halvorsens del  - og vår – håpe at 2007 fortsetter som 2006. Da kan det hende regjeringen blir noe mer populær igjen. Men gjenvalg i 2009? Neppe!

Denne gangen ble regjeringen i hovedsak reddet av ytre omstendigheter. De indre forhold samt ubesluttsomhet, vingling og merkelige avgjørelser, dra   - dessverre – i motsatt retning.  

Endelig – nå har Odd Eriksen fått litt i verktøykassa si: Gass!  

Torsdag 24. august fikk verktøykassa til Odd Eriksen litt innhold.



Både partikamerater, opposisjon, NHO/NorskIndustri og et stort publikum har etterlyst innholdet i kassa. 

Det var Høyres Næringsminister Ansgar Gabrielsen som så treffende fortalte alt folket at hans hender var bastet og bundet og verktøykassa til å reparere og tette  oppsigelseshullene tom.

I opposisjon gjorde selvsagt Arbeiderpartiet mye ut av verktøykassa. ”Bare vent, med oss i regjering, skal det ikke mangle verktøy.” Siden den gang har norsk industri fått opp farta.

Det er ikke så mange som en gang trekker på skuldrene av at 100 her, 200 der og 400 et sted i mellom sies opp.

Vi vet alle at det er tomme plasser på mange arbeidssteder. Du skal være veldig skrukkete i skinnet og ha særdeles dårlig ånde om du ikke får jobb noe annet sted. Skriket om å få se oppi næringsministerens verktøykasse har stilnet.

Men ikke helt. Det kommer tider også etter denne festen.

Det er best at Eriksen får noe i kassa.

Nå har han fått en gavepakke som kan bli til et godt verktøy: Gassmaks!

Det er det Forskningsrådet kaller forskningssatsingen som skal gi landet milliarder av kroner i nye inntekter.

I dag går bare 1 prosent av vår gass til bruk i industri og næring. Fyller Eriksen kassa si med gassvirksomhet, så vips – så er det blitt litt innhold. 

Altså: Pøs på md penger til forskning og utvikling av gass til industriell bruk, og dermed har Norge nok noen små bein å stå på.

Bruker vi også litt penger og gass til gasskraftverk, får vi i pose og sekk: Kraftkrisen stiger ikke til himmels - prispresset avtar. Samtidig slipper vi å importere de ”møkkete elektronene” fra kullkraft.

Tjeldbergodden - gasskraft med CO2-håndtering planlegges.

Og på toppen av det hele: Slår Eriksen seg sammen med Helen Bjørnøy og pålegger gasskraftverkene å rense eksosen for CO₂ eller benytte annen teknologi for å gjøre gasskraftverkene så nær klimanøytrale som mulig, kan Norge være blant de fremste til å gjøre gasskraft til ren kraft. Teknologien burde det være et marked for.  

- Eriksen: Fyll verktøykassa med gass !

Har du begge beina trygt planta på jorda, står du som kjent stille. Skal du komme noen vei, må du tore å ta et skritt framover.

Norge har muligheten til både å ta et viktig skritt framover og å få et forsprang på miljøvennlig gasskraft. 




    Det er 20 år siden norske forskerer fikk ideen om å pumpe CO2 ned i oljefeltene for å øke utvinningsgraden av olje.

Det  kan virke selvmotsigende.

Du skal kvitte deg med ett forurensningsproblem ved å drive fram enda mer av det som skapte problemet i første omgang. 


Dessverre er ikke verden uavhengig av olje eller kull. Altså må vi fortsette å produsere og utvinne de forurensende energikilder samtidig med at andre jobber med alternative energikilder.  Norges energiproduksjon er ikke lenger preget av overskudd fra miljøvennlig vannkraft.
I lange perioder må vi importere kraft, og den er ikke produsert spesielt miljøvennlig. Utbygging av gasskraftverk i Norge er en naturlig fortsettelse på norsk krafttradisjon.
Men, det er nå vi har muligheten til å gå foran og ta de viktige skritt som kan gi Norge verdifull kunnskap. Vi må tillate byggig av gasskraftverk – og vi må kreve at de skal bygges med CO₂-håndtering. 
Den varslede kraftkrisen i Midt-Norge kan unngås, men da må vi bygge gasskraftverk som er ferdig  til å levere på nett i 2009. Det er mulig, men det er ikke sikkert teknologien for å ta seg av CO2 er 100% klar. 


Tjeldbergodden - Statoil og Shells planlagte gasskraftverk med CO2-håndtering.

 Regjeringens Soria Moria-erklæring er såpass vag i formuleringene, at det bør være mulig å la Statoil og andre få bygge gasskraftverk nå, forutsatt at det gjøres klart for CO2-håndtering. En tidsfrist bør gis, som er rimelig, og oppnåelig. Ikke innbill noen at eierne av gasskraftverk gidder å installere CO2-håndtering uten at det ligger et solid press bak. Men samtidig, skal industrien utvikle teknikken som skal til for sikker og fornuftig CO2-fjerning og håndtering, så får de det til.

En myk og god pisk fungerer godt. Gulrot alene holder ikke.

Myndighetenes famling om mulig støtte til miljøvennlig energiutbygging virker bare som en sovepute. Hvem vil bygge et vindturbinanlegg i dag uten subsidier, hvis de kan vente ett år eller to og få statlige kroner trædd ned i lommeboka.? 

Da er det bedre å piske gasskraftutbyggere til å jobbe beinhardt for å få Co2-håndtering. Teknologien som utvikles, kommer til å gi utvikleren miljøteknologi som blir mer og mer etterspurt i framtida. 

 I Soria Moria-erklæringen, skriver regjeringspartiene at de vil: ”Gjøre Norge til et foregangsland i miljøpolitikken blant annet ved å satse på ny fornybar energi, fjerne CO2 ved gasskraftverkene og sikre naturmangfoldet”  
I Tyskland er Sintef involvert i bygging av det første brunkullraftverket som skal fjerne og håndtere CO2. 


Liknende planer er lansert for Norge. Haugaland Kraft og Store Norske Spitsbergen Kullkompani vil bygge et kullfyrt kraftverk ved Gismarvik, nær Kårstø i Tysvær kommune for på bruke CO2 som trykkstøtte offshore.http://www.tu.no/nyheter/energi/article54657.ece 

Interesse og planer finnes – det er bare å gi gass.  Sette høye mål og la industrien strekke seg etter dem, slik Statoil og Shell har gjort med sine planer  for Tjeldbergodden. Norge kan bli et foregangsland, og regjeringen kan vise til en miljøseier – i tråd med kapittel 13 i sin Soria Moria-erklæring.

Begynn å grue dere - alle reisende til og fra Gardermoen. Kanskje spesielt til. Bagasjehåndteringen er ikke helt som den bør være.

 
TV2 og Innovasjon Norge hadde en kjempeidé med programmet Skaperen.



 Hele folket skulle få være med og se gode ideer dyrkes fram og dårlige ideer forkastes. Innovasjon Norge og et fagpanel bestående av  Randi Egge Husby fra Innovasjon Norge, mobilgründer Idar Vollvik og tidligere Trondheimsordfører Anne Kathrine Slunggård skulle sikre det faglige nivået.


Etter de seks innledende programmer, skulle seerne være med og stemme på de beste ideene.
 
Kriteriene for å finne fram til de beste ideene har vært litt vage. Men så langt vi har kunnet bringe på det rene, skulle motivet for TV2 og Innovasjon Norge være å hjelpe fram gründere som manglet ressurser og muligheter for å realisere forretnings- eller produktideer.
 
Nå når Hight-Tech Security og deres multimåleverktøy er plukket ut som vinner (eller er det egentlig den blonde, unge kvinnen Ellen Katrhrine Lie med TV-tekke?), virker det som om det store finalesmellet endre opp som en fis.

TU-lesere har lenge påpekt at Ellen Kathrine Lie umulig kan være involvert i det tekniske i produktet og at teknologien slett ikke er så nye og revolusjonerende som framstilt. Familien Lie er for øvrig - på papiret - gode for mange millioner kroner gjennom diverse familieeide selskaper. Selskapet fikk også støtte av Innovasjon Norge i fjor høst - mens forberedelsene til programmet pågikk. Tilfredsstiller da selskapet og produktet kriteriene?
 
 En av de andre finalistene, Snorre Logan og hans syrekrem, framstår kanskje som en god ide og et godt produkt. Men så lenge seerne ikke får mer innblikk i produktets virkemåte og virkemidler samt bekreftet resultater fra uavhengige kilder, har vi lite grunnlag for å vurdere holdbarheten i påstander. Fagpanelet stiller ikke akkurat de mest intrikate spørsmål heller....

Mange klør seg i hodet over tredjefinalist Auduns såkalte  hasjklær. Hva er det unike - bortsett fra at hasjklær skal selges for å bekjempe narkotika? Hva er det virkelig nye, genuine? Hva skille disse snowboardklærne fra HH, Missing Link, Peak og Bula Bula eller hav de heter alle som lager uteklær for ski og brett?
 
TV2 melder om seersuksess. Det var over 500.000 seere på de to første programmene, og sikkert ikke noen færre da det begynte å dra seg mot finalen.
 
TV-selskapet vil gjerne i gang med en runde til. Innovasjon Norge burde imidlertid gå en runde internt og vurdere:
 
 Er dette det riktige konseptet for Innovasjon Norge for å nå målet om å få fram flere levedyktige ideer og bedrifter? Kan skattepengene benyttes på andre måter som vil gi mer igjen i form av flere gründerbedrifter?

Hvis Invanor ender opp med å forstette deltakelse i Skaperen, bør de stille langt skarpere krav: Faglige vurderinger må ligge på et høyere nivå. Ideer og produkter må sjekkes bedre i forhold til hva som eksisterer av varer, produkter og tjenester i samme segment. Og  - ikke minst - ta en rollesjekk og bedriftssjekk på deltakerne. Kanskje er det enkelte  ulver i fåreklær som bare er ute etter litt billig PR? Et kjapt søk med Google og Sesam, i Patentstyrets baser, og i Brønnøysundregistrene, kan få fram mye interessant.

Slik programmet Skaperen nå har framstått, har det blitt mye underholdning, men heller flau gründersmak.

Folk med gode ideer har helduigvis mange andre steder å gå enn til TV2-studio for å få hjelp og råd på veien. Sjekk for eksempel StartNTNU, Venture Cup og andre gründerkonkurranser i privat regi.

Det er heller ikke så dumt å prøve Innovasjon Norges ordinære gründerhjelpmidler.

Du for nok ikke 15 minutes of fame – men kanskje faglige og fornuftige råd som kan gi deg 15 lykkelige år eller mer som gründer og Skaper.

 
Service! Hør på ordet. Ta kunden alvorlig! Lytt til kunden!
 
Dette er ord og begreper Nextgentel ikke har i sitt vokabular. 
 

 
I deres vokabular har vi i stedet dette:
"NextGenTels ambisjon er å være en drivende kraft - en "tomorrowmaker" - på veien til nye og attraktive bredbåndsmuligheter. Vi ønsker å endre måten vi lever på, gjennom Internett og telekommunikasjon." 
 
Hva er deres definisjon av "tomorrowmaker", tro?. For meg har de vært bøllete "troublemakere" - eller telefonterrorister.
 
De har av en eller annen grunn pussa et helt kobbel av telefonselgere på meg. Fordi min kone har ADSL-abonnement via Nextgentel, har bergensfirmaet mitt mobilnummer. Det bruker de til å terrorisere meg. De skal på død og liv ha meg til å bytte til deres bredbåndstelefoni.
 
Tilbudet høres veldig godt ut - faktisk for godt til å være sant. Jeg har derfor opptil flere ganger bedt om å få tilbudet på e-post slik at jeg kan studere det i fred og ro og sammenlikne prisene de oppgir på sine konkurrenter på Post- og teletilsynets offisielle lister på telepriser.no http://www.telepriser.no/.
 
Nei, tilbud på e-epost, nei det går ikke an! Fikk jeg beskjed om en gang. To dager etterpå: Jo, klart jeg kan få det på e-post. Men jeg fikk det aldri.
 
Uka etter: Vi ringer fra Nextgentel! Osv. osv. Åh! Har du fått telefon fra oss med dette tilbudet allerede?
 
To dager seinere: Å ja, har du sagt nei takk? Det kan vi ikke registrere. Vi kan bare markere at vi har feil nummer. Klart vi kan sette det på deg.
 
Tre dager etter: Har du bedt om ikke å bli kontaktet mer? Det kan vi ikke se.  Ja, vi skal sette på at vi har feil nummer.
 
Rrrrrring! Kø hos Nexgentel i Bergen. Endelig, det svarer. Om jeg kan få snakke med noen i ledelsen som har ansvar for telefonsalg? Nei, dessverre ingen til stede. Ja, jeg vil bli kontaktet. Om de ikke vil ha mitt telefonnummer så de kan få tak i meg? Oops – ja det måtte de vel…
 
 
Skjønte jeg det ikke - de er ikke interessert i å snakke med meg.
Makan til hovne, overlegne og bøllete bergensere!
 
Her har du dem - navn og bilde samt telefonnummer til sentralbordet.
 
 
Når du har noe å klage over, prøv om du lykkes bedre enn meg i å få tak i noen av disse ytterst lite serviceinnstilte herrer du finner på denne side. Telefon: 55 52 79 00
 
 

 
Olav Stokke skryter gjerne til pressen når børsen skal blidgjøres, mens  Morten Ågnes alltid er bortreist når man har noe å snakke med ham om - men som kanskje ikke han ønsker å si til sine kunder.

  
Oj-oj! Dette blir århundrets bakrus! Men det skyldes ikke fylla!


 
Det skyldes bare at det er noen andre lands idrettsutøvere som er blitt bedre enn oss. Men det svir i sjela og dunker som illsinte tømmerhuggere i hode og hjerne.

  Halvveis i OL kan svi slå fast at vi aldri har vært dårligere!
 
Norge hadde jo som mål å bli beste nasjon i OL - og jaggu skulle vi ikke trå til med 15 gullmedaljer også! Det er to mer enn vi klarte under "tidenes OL" i Salt Lake City for - tja, hva var det - fire år siden, omtrent?

Ole Einar Bjørndalen har allerde en haug av gull-medaljer, men ikke i dette OL! 


Hvis noen synes å ane et snev av skadefro her, kan det stemme.
 
Jeg tror vi har tatt litt vel mye inn over oss det vår ærverdige statsminister Gro Harlem Brundtland sa i en nyttårstale i forrige århundre: Det er typisk norsk å være god!
Vel, kanskje ikke alle tok det så bokstavelig som Norges toppidrettsledere, et stort kobbel sportsjournalister, noen redaktører og en hel haug med sofa-OL-mestre. Det er i hvert fall tydelig at hverdagen er blitt mye tyngre for mange nordmenn om dagen.

Jeg ser at det sliter på arbeidsmoralen. Folk sitter ikke klistret foran TV-en i kantina for å følge spennende spurter mellom tre norske utøvere der eneste spenningsnivå er hvem av dem som får det gjeveste metallet.
 
Folk sitter nå pent foran sine skjermer og jobber - eller kanskje bare tilsynelatende? Jeg tror faktisk de depper litt. Og jeg tror at de arbeidsgiverne som fryktet at OL-seire i fleng ville gå ut over arbeidsinnsatsen, tok skammelig feil. Et OL-gull om dagen ville antakelig ha gitt langt høyere inspirasjon og arbeidsmoral enn den lange serien av deprimerende meldinger fra OL-studio i Torino.
 
Ikke har vi noen svenske kolleger her heller. De ville i hvert fall ha fått seg en opptur etter bare en morgen med bakrus. Gratulerer svensker! 

 

 
 
 
Hemmelig plan for nye Union - skriker Aftenposten mot oss søndag 8. januar.



Det Norske Skog - dette grusomme superkapitalistiske skogtrollet - prøver å holde "hemmelig", er en gladsak: De ser nye muligheter for både skogeire og Union-eiere. Tømmer kan bli til miljølvennlig biodisel. Fint og flott - men hvorfor hemmelig?
 


 

 

 
Men, tanta i Akersgata - som ikke bor der lenger, har definert det slik: En sak er ikke en nyhet før VI har skrevet om det. Dessuten blir det mye mer spennende hvis vi skriver at saken har vært forsøkt holdt unna medier og offentlighet. 

Bevare for bevaringens skyld
 

 


Utvikling
 



Vinn - vinn
 


Grenland og Skien har vært åsted for nedslakting av arbeidsplasser før, men det var ikke like mye støy og Stordalen og Spetalen om det. Så langt vi har kunnskap om, er alle de ansatte som den gang ble berørt nå i sving med andre oppgaver.

Med andre ord: Kanskje Union-nedleggelsen er sporen til mange nye og mer framtidsrettede arbeidsplasser?

Randi Flesland hadde liten sjanse til å overleve.  Hun hadde en umulig oppgave.



Det er ikke mulig å lede en bedrift eller en organisasjon til absolutt alles beste. Enda verre er det hvis du ikke er mann.
 

Randi Flesland og Avinor er bare ett eksempel:
Hun skulle tilfredsstille blårussens "hey days" - tjene drøssevis av penger på tidligere statlig forvaltning, og hun skulle drive et forvaltningsorgan med pålagte, statlige ikke-diskuterbare oppgaver: Sikre sikker flygning i og fra Norge. Stakkars - det skal mer enn en kvinnelig leder med bein i nesa å takle denne uriasposten.
 
Det er vanskelig for oss på utsida å vurdere både hennes og Monica Kristensen Solås faglige innsats som toppleder fra utsida. Vi har ikke møtt dem som leder eller mennesker, og har ikke annet å forholde oss til en medieomtale.
 
Det er imidlertid åpenbart at ingen av dem har hatt en lett oppgave.
 
At de mislykkes så til de grader - i mediene - hva skyldes det?
Er det kjønn?
 
Svar: ubetinget  NEI!
Er det lederstil: Ja, meget sannsynlig.
Er det oppgaven? For Monica Kristens Solås’ del: Tja
 For Randi Flesland: JA!
 
Monica Kristensen (Solås) er for de fleste av oss en tøff, kvinnelig polfarer med solid kunnskap på sitt felt.
Men  å lede en organisasjon med hundrevis av strikkende husmødre og staute skipskapteiner i veldedig innsats rundt om i det ganske land, se det, det er noe annet å tråkke opp upløyde løyper på ski i et hvitt inferno. Det skal ikke mye fantasi til å tenke seg forskjellen på en ensom skiferd over polen til en omsvermet lederplass i kontor på Høvik ved Bærums velfriserte skispor.
Det kan ha skortet på kjemikunnskap - i hvert fall mellom mennesker, men liten tvil hersker om hennes faglige dyktighet.
Randi Flesland har hauger av positive betegnelser å krydre sin CV med. Hun er uten tvil dyktig - på veldig mange områder. Hun kom til Avinor fra NSB i 2000. Da hadde hun stått last og brast med sin sjef Osmund Ueland mens det dryppet mer enn vanndråper og kritikk på ham i forbindelse med den ulykksalige Romeriksporten.  Hun tok det røde flagget og vinket farvel til en visepost i en samferdselsorganisasjon for  å innta hovedroret ved en annen som hennes navn passer bedre til.  Det var midt i Høyres og blårussens velmaktsdager. Alt skal privatiseres og alt skal måles - ut fra økonomiske kriterier: Du er en dårlig leder hvis du ikke skaffer et solid blått tall på bunnlinja.
Randi Flesland ga seg i kast med oppgaven, og leverte det Høyre-staten satte mest pris på: Overskudd.
Hva med neste oppgave?
Sikkerhet: Ja, det har ikke vært alvorlige ulykker de fem siste årene.
Omstilling, tilpassing og besparelser: Ja og nei. (Kvinner  i ledelsen gir mer overskudd.)
Ja, fordi hun satte i gang de prosesser som Stortinget ville at hun skulle gjøre: Spare og omstille.
Nei: Fordi hun ikke har fått alle ansatte med på oppgavene og ikke  fått de sterke og sarte  flygelederne med på oppgaven.
Det er tre av fire mulige blinker. Og hun måtte gå.
 
Det betyr at de sekundære oppgavene,  å få organisasjoner og ansatte med på prosessen, sviktet.
 
 Betyr det at hun som leder (kjønnet skal ikke spille noen rolle!)  har sviktet?:
Svaret er JA  - og det har ingenting med kjønn å gjøre.  Men det var pokkers til en uriaspost hun skulle forsvare. 
Hun - og den framtidige lederen - har en for j…lig oppgave: Det er ikke lett å skulle være både djevel og Gud og bli like godt likt av prester som hedninger.
Det er rett og slett en umulig oppgave - og den er like vanskelig enten man heter Flesland, Værnes, Gardermoen  eller Nic. Nilsen.

  Jeg var på juleavslutning i 1. klasse i går. For ni år siden var jeg i samme sal, også da skoleavslutning for en 1. klasse.
Det var flott - både i går og forrige gang.
Smånervøse barn og lærere, varierende - men sjarmerende - skuespillerprestasjoner og overstolte foreldre - alt var slik som i 1996 - med ett unntak: Alt ble digitalt foreviget.

For ni år siden drasset jeg og noen få andre foreldre på tunge fotobager og lange linser til store kamerahus. Et par fedre hadde store videokameraer. I går hadde hver familie minst ett lite, hendig digitalkamera og annethvert foreldrepar digital videoopptaker.

I fotoalbumet hjemme kan jeg raskt bla opp og finne bildene fra 1996. Men hva gjør jeg og alle andre foreldrefotografer om ni år når vi skal nyte bildene av våre barn den gang de var små og søte og ikke kvisete tenåringer?

Har vi sendt bildene til fotolaboratorier og fått bilder til å klistre inn i albumene, eller har vi lagt dem i en mappe på PC-en som vi ikke tar backup av og sletter ved en feiltagelse? Eller har vi alle i 2014 multimedieprogram, koblet til megawidescreen-skjerm i stua og ser på bildene fra den gang da?

Uansett - det blir digital jul i år - enda mer digital enn i fjor.

På julaften samles 12 personer i alderen 6 - 85 i mitt hus. Under juletreet kommer haugen av pakker til å framstå som et elektromagnetisk felt. Det er ikke mange av julegjestene som slipper unna en digitalelektronisk gave i år. Jo, forresten - min mor på 85 - men det er fordi hun ikke klarer å lese bruksanvisninger lenger.
Jeg ønsker meg et nytt digitalkamera. Med min svære, trege mastodont av et digitalt Nikon Coolpix-kamera, klarte jeg ikke å forevige så mye av det som skjedde på scenen. (Derfor ingen bilder her nå.) Det blir tusselig å vise familien bildene fra årets julespill.
Nå vil jeg ha et lite, snertent kamera som går i skjortelomma og gir langt bedre bilder, og et multimedisenter og backup og, og , .......

  Får har betydd så mye innen IT-utviklingen som Bill Gates og Microsoft,. men få er så hatet som dem.
 
Egne hatsider finnes i stort monn på nett, og programvare og alt mulig rart lages i ren protest mot MS' nær monopoltilstander.
Av en eller annen merkelig grunn bruker rundt 80 prosent av verdens nettbrukere den dårligste nettleseren som finnes: Internet Explorer.
Norske Opera er 10 ganger bedre, og Mozilla Firefox 9 ganger bedre.
Ulempen når man er ihuga Opera-bruker, er at en del nettsider og nettjenester ikke fungerer.
Noe av det mest paradoksale er at Norges Forskningsråd ikke har tatt høyde for at den NORSKE nettleseren Opera - som er et resultat av norsk forskning - faktisk er mye brukt her i landet.
Nettbanktjenesten til Nordea er heller ikke beregnet på Opera-brukere og nettbaserte regnskapssystemer - blant annet fra norske Visma - roper etter Explorer for å fungere.
Opplever du at dine favorittnettsteder krever Microsoft-produkter - hiv deg på e-posten og skrik ut!
 
Om du ikke allerede har installert Opera eller Firefox, så sett i gang og last ned - GRATIS!
 
Vil du ha Firefox, kan du more deg med Kill Bill’s Browser nettside på veien.

 
Kunnskapsministeren er på dypt vann.

Han havnet der med et solid mageplask - og nå kaver han febrilsk for å komme seg på tørt land. Men obs - se opp, kanskje det bare er tynn høstis!





Mer forunderlig er det at en durkdreven politiker som Øystein Djupedal klarer så til de grader å vekke alt fra sjokk til harmdirrende kritikk og ordet "skandale" og "tabbe" knyttet til sine beslutninger og utspill. La gå at opposisjonen ikke freder ferske ministere, verre er det at de grupper Kunnskapsministeren skal begeistre og jobbe på lag med går så til de grader i strupen på ham.


Lærer, elever  og foreldre er med i sutrekoret, barnehageforeldre vet ikke hva de skal tro - langt mindre hva de kan stole på.
Odd Einar Dørum oppsummerer mye av kritikken i Aftenposten: Djupedal har tapt kampen om forskningsfondet, han vil gi almen studiekompetanse til alle som har ikke har skulket skolen i 13 år, han vil ikke ha to obligatoriske fremmedspråk, hevder at barnehagene er bedre barneoppdragere enn foreldre og fjerne bordbønnen – uten at det siste poenget nødvendigvis vil undergrave elevenes  kompetanse.

Lærerne mister trua

Poenget er at alle utspill strider mot anbefalinger fra leg og lærd. Ja, selv blant lærerne murres det. Av dem ble han straks etter valget tatt i mot og hyllet . Endelig skulle det bli slutt på Clemets siviløkonomistyrte skole.

Lærerne har tradisjonelt vært en SV-bastion. Det kan det bli en slutt på.

 
Forskningen - er det noen som har hørt Djupedal snakke heftig og begeistret om den etter at han fikk Clemets nøkkelkort?

Sosialrealfaglig kompetanse?

Toppen av kransekaka kom da Djupedal sa til TV2 at det ikke var så farlig at skoleverket tømmes for realfagslærere etter hvert som de fleste av dem går av med pensjon nå og de nærmeste åra.

Hallo!!! Det er ikke kø av nye realfagslærere utenfor skoleportene. Djupedal ser ikke ut til å bry seg om varsku-ropene. Mangelen på lærere i realfag avfeies med at  manglende realfagskompetans oppveies av sosial kunnskap.


 

En aktet professor ved NTNU frykter for hva slags ingeniører og sivilingeniører som kommer ut av høyskolene om noen år.

I en e-post til Teknisk Ukeblad foreslår han å gjøre som de visstnok skal ha gjort i Sovjetunionen i hine hårde dager:
Der satte de alle ingeniørene som var ansvarlige for å konstruere tog, skinnegang, bruer og tunneler på det første toget gjennom de nye anleggene. Turte ikke ingeniørene, var det et faretruende signal.

Kanskje Djupedal skal bli med over på den første brua som er konstruert av en Djupedøls-ingeniør?

Dette året kommer til å gå inn i historien som Monsteråret.

Alt er Monster – i den tabloide verden.



Det var Monsterbølgen i Asia etter Tsunamien, det var Monstervind, Monsterstorm og Monsterorkan.
Vi trodde vi hadde hørt og lest nok om Monstervær etter Katrina og Ritas herjinger.

Og så kom november.

Det er riktignok ingen som har skrevet om en Monstermild måned - så langt. Men regnet flommet ned over Vestlandet midt i november. Og det i store mengder. Da var det på tide å finne fram noen Monster-begrpet igjen. NRKs Viggo Johansen proklamerte at han skullet a opp Monsterregnet i Redaksjon EN.

Nå melder en Dagbladet-blogger at Språket forflates.
Det er ikke Viggo Johansen eller tabloidpressa som får gjennomgå, men derimot at språkreglene er i endring. De språkslappe og ukyndige vinner. Det kan se ut til at tabloidpresen og NRK også må tøye språkgrenser og sette nye ord på gamle og kjente fenomener.

Hvor mye verre kan været bli?

Hva om vi får en Tsunami med enda høyere bølger, eller enda kraftigere stormer og verre orkaner?
Hva skal vi kalle dem da?

Megamonsterbølger, Megamonsterstormer?